10 teorier forklarer hvorfor vi opplever deja vu

Alle vet en engstelig følelse av deja vu, når vi føler noen følelser, ser det ut til oss at vi var i denne situasjonen før.

Innen noen få sekunder er vi fast overbevist om at vi allerede var i øyeblikket for øyeblikket, og denne troen er så sterk at vi nesten kan forutse hva som vil skje neste.

Men denne fantastiske følelsen går så fort som det kommer, og vi kommer tilbake til vår virkelighet.

Til tross for det faktum at den faktiske årsaken til deja vu ennå ikke bekreftet av vitenskapen, fremsatt mer enn 40 teorier som prøver å forklare fenomenet. Vi har samlet for deg 10 mest interessante, noe som vil få deg til å tenke.

Teja deja vu

10. Blanding av følelser og minne

Denne hypotesen forsøker å forklare følelsen av deja vu, forbinder den med våre sensoriske oppfatninger. Et velkjent psykologisk eksperiment, Grant et al-studien, viser at vårt minne er avhengig av konteksten, noe som betyr at vi bedre kan huske informasjon når vi legger det i samme miljø som vi studerte det.

Dette bidrar til å forklare deja vu, som viser hvordan miljøstimuli kan provosere utseendet på minner. Noen landskap eller lukter kan presse vårt underbevisste sinn til å trekke fra minnet de tidene da vi allerede opplevde det.

Med denne forklaringen er det også forståelig hvorfor samme deja vu noen ganger gjentas. Når vi husker noe, øker dette aktiviteten til våre nevrale veier, det vil si at vi er mer tilbøyelige til å huske hva vi ofte tenker på.

Imidlertid gir denne teorien ikke en forklaring på hvorfor déjà vu oppstår i fravær av kjente stimuli.

9. Dobbeltbehandling

Som den forrige teorien, er denne hypotesen også forbundet med feil drift av minnet. Når vi først mottar litt informasjon, plasserer hjernen vår i korttidshukommelsen.

Hvis vi går tilbake til denne informasjonen, revurderer, supplerer den, vil den til slutt bli overført til langsiktig minne, for derfra er det enklere å trekke ut.

Les også: 7 merkelige mentale fenomener felles for oss alle

Elementer lagret i korttidshukommelsen vil gå tapt hvis vi ikke forsøker å “kode” dem, det vil huske. For eksempel vil vi huske prisen på det kjøpte varen bare svært kort tid.

Denne teorien antyder at når en person mottar ny informasjon, kan hjernen noen ganger prøve å skrive den ned umiddelbart i et langsiktig minne og derved skape en ubehagelig illusjon som vi allerede har opplevd.

Teorien er imidlertid litt forvirrende, fordi den ikke forklarer nøyaktig når i hvilket øyeblikk hjernen virker feil, selv om dette kan skyldes mindre funksjonsfeil som hver av oss har.

Effekten av deja vu

8. Teorien til det parallelle universet

Tanken er at vi lever blant millioner av parallelle univers, der det er millioner av versjoner av oss selv, og hvor livet til den samme personen passerer i forskjellige scenarier. Denne tanken har alltid vært veldig spennende. Déjà vu legger til sannsynligheten for hennes virkelighet.

Tilhengere av denne teorien hevder at den menneskelige opplevelsen av deja vu kan forklares ved at han opplevde noe som et minutt tidligere i et parallelt univers.

Dette betyr at uansett hva du gjør når du tester deja vu, gjør den parallelle versjonen av deg det samme i et annet univers, og deja vu skaper en slags justering mellom de to verdener.

Selv om denne teorien er ganske spennende, støttes den ikke av de fleste vitenskapelige bevis, noe som gjør det vanskelig å vedta. Imidlertid er teorien om multiversen, ifølge hvilken millioner av forskjellige universer dannes konstant tilfeldig og bare av og til skapt av vår like, støtter fortsatt denne hypotesen.

7. Gjenkjenne kjente ting

For å gjenkjenne noen form for stimulans i miljøet bruker vi det såkalte anerkjennelsesminnet, som er kjent i to former: minner og kjente ting.

Les også: 9 triks som vil overvinne hjernen din

Tilbakekalling er når vi lærer hva vi har sett før. Hjernen vår ekstrakter og gir oss den informasjonen vi tidligere kodet inn i minnet vårt. Anerkjennelse på grunnlag av kjente ting har en litt annen natur.

Dette skjer når vi lærer noe, men vi kan ikke huske om det skjedde før. For eksempel når du ser et kjent ansikt i en butikk, men du kan ikke huske hvordan du kjenner denne personen.

Déjà vu kan være en slags anerkjennelse på grunnlag av kjente ting, og dette kan forklare sterke følelser av noe kjent under sin erfaring. Denne teorien ble testet i et psykologisk eksperiment, da deltakerne ble bedt om å studere listen over navn på kjendiser, og deretter en samling kjendisbilder.

Blant bildene var ikke alle som var på listen over navn.

Deltakere anerkjente knapt kjendiser bare fra bildet, hvis navnene deres ikke var på listen de hadde sett før. Dette kan bety at deja vu skjer når vi har et svakt minne om noe som skjedde før, men minnet er ikke sterkt nok til å huske hvor vi husker et bestemt faktum.

Interessante fakta om deja vu

6. Teorien om hologrammer

Teorien om hologrammer er ideen om at våre minner formes i form av tredimensjonale bilder, det vil si at de har et strukturert rammesystem. Denne teorien er foreslått av Herman Sno (Hermon Sno) og mener at all informasjon i minnet kan gjenopprettes med bare ett element.

Derfor, hvis i ditt miljø er det minst en stimulus (lukt, lyd) som minner deg om et øyeblikk tidligere, blir hele minnet gjenskapt av tankene dine som et hologram.

Dette forklarer deja vu, slik at når nå noe minner oss om fortiden, gjenoppretter hjernen vår med vår fortid, lager et hologram av minne og få oss til å tro at vi lever dette øyeblikket nå.

Grunnen til at vi ikke gjenkjenner minnet etter øyeblikket av deja vu er at stimulansen som forårsaker dannelsen av holografisk minne, ofte er skjult fra vår bevisste oppfatning.

Les også: 10 myter om hjernen vår

For eksempel kan du oppleve deja vu når du henter en metallkopp, fordi følelsen av metall er den samme som håndtaket til din favoritt sykkel i barndommen.

5. Profetiske drømmer

I profetiske drømmer forutser vi noe som skjer i fremtiden. Og ofte finner folk plutselig seg i en situasjon som tidligere ble sett i en drøm. Mange sier at de har drømt om store tragedier lenge før de skjedde (for eksempel Titanicens død). Dette antyder at folk har en underbevisst sjette følelse.

Dette kan forklare deja vu. I det øyeblikket vi opplever det, er det mulig at vi en gang drømte om det. For eksempel hadde du en tur på en bestemt vei, og da finner du faktisk deg på denne tidligere ukjente veien.

Det er, du husker denne veien med noen tegn, så for å finne ut. Siden søvn ikke er en bevisst prosess, forklarer den hvorfor vi ikke forstår stimulansen, men fremdeles føler at den er kjent for oss (veien fra eksemplet ovenfor).

Følelsen av deja vu

4. Separert oppmerksomhet

Teorien om delt oppmerksomhet antyder at deja vu skyldes en underbevisst anerkjennelse av et objekt i vår erfaring med deja vu. Dette betyr at vårt underbevisste sinn husker stimulansen, men vi skjønner ikke det.

Denne teorien ble testet i et eksperiment som involverte frivillige studenter som ble vist en serie bilder av forskjellige steder, og da ble de bedt om å påpeke kjente bilder.

Men før forsøket startet, så elevene bilder av de samme stedene de aldri hadde besøkt. De så bildet for et øyeblikk, så frivillige hadde ikke tid til å huske dem.

Les også: Hvordan kroppen påvirker hjernen: de seks viktigste aspektene av innflytelse

Som et resultat, elever ofte “anerkjent” ukjente steder, hvor bilder husker deres underbevissthet. Dette demonstrerer hvordan vårt underbevisste sinn kan huske bildet og gi oss beskjed om det.

Dette betyr at deja vu kan være vår plutselige bevissthet om en melding som mottas av vårt bevisstløse. Tilhengere av denne teorien mener at subliminale meldinger ofte oppnås via Internett, tv og sosiale nettverk.

3. mandel

Tonsil – et lite område av hjernen vår, spiller en viktig rolle i en persons følelsesmessighet (oftest virker det når en person opplever sinne eller frykt). Vi har to mandelformede kropper, en i hver halvkule.

For eksempel, hvis du er redd for edderkopper, er det amygdalaen som er ansvarlig for reaksjonen din og for behandling når du møter denne skapningen. Når vi er i en farlig situasjon, begynner vår amygdala å midlertidig disorientere hjernen vår.

Hvis du står under et fallende tre, kan amygdala “begynne å panikk”, noe som får hjernen til å fungere feil. Amygdala kan brukes til å forklare deja vu, hvis du tar hensyn til denne midlertidige hjernesvikt.

For eksempel, hvis vi befinner oss i en situasjon som allerede har vært med oss, men med noen endringer, kan amygdala provosere en panikkreaksjon (for eksempel endte vi i en leilighet som vi tidligere hadde planlagt, men i dette tilfellet er møblene forskjellige).

Denne panikkreaksjonen, en tilstand av midlertidig forvirring, er deja vu.

2. Reinkarnasjon

Den generelle teorien om reinkarnasjon er at før en person kom inn i dette livet, levde han noen få flere liv. Til tross for at det er noen spennende historier om folk som husker nøyaktig personlig informasjon om seg selv fra et tidligere liv, sier troende i reinkarnasjon at de fleste av oss flytter inn i det neste livet, ikke husker den forrige.

Les også: Test: Hvor mange ganger har du blitt reinkarnert?

Dette betyr at vi ikke direkte bærer minner fra våre andre liv. Tilhengere av denne teorien hevder at vi går inn i et nytt liv med et sett med signaler som reflekterer bevissthetstilstanden.

Det vil si at minner som er skapt på et bevissthetsnivå, ikke kan gjenopprettes på et annet nivå (for eksempel manglende evne til å huske noe mens de er i russtatus).

Det er, deja vu skjer når vår bevissthet er i sin unormale tilstand. Teorien om reinkarnasjon forklarer denne erfaringen, og refererer til den som et signal fra et tidligere liv. I miljøet kan det være noen stimulerings- eller utløsermekanisme som gjør at bevisstheten kan bevege seg til et annet nivå.

Kanskje vi hører en viss lyd, en duft eller et bilde fra vårt tidligere liv og husker det et øyeblikk. Dette forklarer hvorfor vi føler at vi opplever fortiden i nåtiden.

Men fra det vitenskapelige synspunktet kan denne teorien ikke bekreftes eller refluderes. Alt koker ned til spørsmålet om tro.

1. Feilets virkelighet

Glitch teori er kanskje den mest bisarre og interessante forklaringen i denne listen. Déjà vu er en vanskelig situasjon i en persons liv, som han raskt glemmer når den går, men hvis teorien er riktig, kan deja vu faktisk være en fenomenal hendelse.

Teorien om svikt beskriver deja vu som en kortsiktig ødeleggelse av vår virkelighet. Einstein på sin tid foreslo at en slik ting som det ikke eksisterer i det hele tatt, kom folk opp med det, at det var orden, og at alt var strukturert.

Det vil si, tiden kan bare være en illusjon, og deja vu i det gir oss bare en kort pause. Dette forklarer hvorfor vi føler som om vi levde før. Hvis tiden er noe som ikke eksisterer, skjer fortiden, nåtiden og fremtiden samtidig.

Derfor, når déjà vu skjer, nedsetter vi oss selv i et høyere bevissthetsnivå, der vi samtidig kan oppleve mer enn én opplevelse. Denne teorien har imidlertid bredere implikasjoner.

Hvis deja vu faktisk er en realitetsfeil, kan dette bety at ødeleggelsen av grunnlaget for vårt univers skjer hver gang en deja vu-opplevelse oppstår. Noen tror at det er i øyeblikket deja vu at man kan se en UFO, fordi denne mystiske opplevelsen åpner broer mellom forskjellige realiteter.